Annie Skrautvol

Annie ble født i Spydeberg 22. desember 1921, og døpt i Hovind Kirke. Hennes foreldre Johannes Listerud fra Bagn og Gunda Johnsrud, fra Hen i Ådalen, traff hverandre da de begge jobbet ved Solbergfoss Kraftanlegg i Spydeberg. Gunda jobbet i kjøkken/kantine og Johannes ute på anlegget. I 1924 flyttet familien som da hadde vokst til fire, bror Gunnar ble født i 1923, til Bagn hvor de hadde kjøpt småbruket Søvold. Johannes fikk jobb på Sliperiet. Da dette ble nedlagt livnærte han seg som håndverker. Annie fikk flere søsken, Magnhild i 1925, Jens i 1931 og Per Erik i 1938. Annie hadde sin barndom og ungdomstid i Bagn, med arbeid på småbruket og skolegang på Torshaug barneskule og Sør-Aurdal framhaldsskule. I 1938 ble det folkehøgskole på Leira og så etter det Frøhaugs og Wathnes Handelsskole på Hønefoss. Søvold i Bagn ble okkupert i aprildagene i 1940, og hun kunne fortelle at familien flyktet til fjells. For å få mat måtte de snike seg ned til Stabburet. På en slik tur opplevde de bomberegn over Bagn og ei bombe falt like ved Søvold. Senere under krigen var hun på Skarpsno Landhandel og i Husfliden på Fagernes, og hun fortalte som sykkelturer i helgene til Bagn – ned lørdag etter jobb og tilbake søndag, den tida var det ikke gir på sykkelen. Tida på Valdres Folkehøgskule var hun skolekamerat med Erling Skrautvol, og gjennom han ble hun kjent med hans storebror Ola G, som hun giftet seg med i 1946. De første årene etter krigen var den lille familien bosatt i Hov i Land, senere i Mo i Rana – der ble Guro Marie født i 1949, så til Dæhli i Nordre Land og så til Ulnes, der Magnhild ble født i 1954. De bodde hovedsakelig i lærerleiligheter i skolebyggene der Ola G. var lærar. I 1960 flyttet de til Soltun her i Skrautvål hvor de overtok småbruket etter Magnhild og Gunnar, som levde her på kår til henholdsvis 1964 og 1968. Og siden 1960 og til i februar i år har Soltun vært Annies hjem og adresse. Annie var i årene som småbarnsmor hjemmeværende, men hun hadde strikkemaskin og tok på seg strikking på bestilling. Annie var som mor opptatt av mat og kosthold, alle skulle ha og omsorg for alle i familien var viktig. Hun og Ola G. var glad i sang, aktive i sanglag både i Ulnes og seinere i Nord-Aurdal sanglag, hvor de begge ble æresmedlemmer. Sang, musikk og dans var vedsiden av å reise på lange bilferier hver sommer en stor del av livet. Bilturene om sommeren var rundt i Norden og ofte i tre uker med overnatting i telt. Sertifikat på bil fikk hun i 1960. Når Magnhild ble konfirmert i 1968, startet en ny epoke i Annies liv, nå som aktiv og energisk yrkeskvinne. Hun var ved Valdres Folkemuseum, Olav Røed, DataService, Revisor Arne Revling og regnskapskontoret til Hømanberg, fram til hun i 1973 startet Skrautvol Regnskapskontor i Apotekergården på Fagernes. Her var hun ansvarlig inntil Magnhild overtok i 1985, men hun var med på kontoret i ti år etter det. Annie har ikke levd et helt vanlig liv, det var ikke vanlig for damer å ta sertifikat i 1960, og det var heller ikke vanlig å starte eget regnskapskontor i 1973. Slik har hun levd, viljesterk og kunnskapsrik. Hun kjøpte seg Ipad og kom på Facebook i en alder av 91 år og kjørte bil til hun var 92. Hun ble svigermor i 1976, bestemor til Jorunn og Håvard i 1980 og 1982 og dessverre enke alt i 1990. Ingen av oss var forberedt på at Ola G. skulle dø så fort, aller minst var Annie det. Rollen som bestemor tok hun svært alvorlig og de to barnebarna ble godt kjent på Soltun, i alle godteskap, loftsrom med gamle klær og de har begge hatt mange overnattingsbesøk der i oppveksten. I og med at det var så nærme skolen, var det heller ikke uvanlig å gå til Soltun etter skoletid. Når barnebarna fant seg livsledsagere var det også god plass i bestemorhjertet til Gunhild og James, for ikke å snakke om til oldebarna Sverre, Mila og Tiril. Annie ikke bare var en pen og sveisen dame, hun ville også være skikkelig stelt og rein i tøyet. Torsdag før hun døde, var Unni, bygdas frisør i leiligheten på VLMS og klippet hår og fikk tatt permanent. Familien vil huske Annie som en raus og glad dame, glad i familien, glad i folk og glad i sol. Annie var solbrun til det siste året. I tillegg vil vi nok aldri glemme den rungende latteren når noen sa eller gjorde noe morsomt, de siste årene var det vel helst oldebarnet Sverre som fikk fram den lyden i Oldemor. Skrautvål 29. desember 2017 Øivind Langseth

Annie ble født i Spydeberg 22. desember 1921, og døpt i Hovind Kirke. Hennes foreldre Johannes Listerud fra Bagn og Gunda Johnsrud, fra Hen i Ådalen, traff hverandre da de begge jobbet ved Solbergfoss Kraftanlegg i Spydeberg. Gunda jobbet i kjøkken/kantine og Johannes ute på anlegget. I 1924 flyttet familien som da hadde vokst til fire, bror Gunnar ble født i 1923, til Bagn hvor de hadde kjøpt småbruket Søvold. Johannes fikk jobb på Sliperiet. Da dette ble nedlagt livnærte han seg som håndverker. Annie fikk flere søsken, Magnhild i 1925, Jens i 1931 og Per Erik i 1938. Annie hadde sin barndom og ungdomstid i Bagn, med arbeid på småbruket og skolegang på Torshaug barneskule og Sør-Aurdal framhaldsskule. I 1938 ble det folkehøgskole på Leira og så etter det Frøhaugs og Wathnes Handelsskole på Hønefoss. Søvold i Bagn ble okkupert i aprildagene i 1940, og hun kunne fortelle at familien flyktet til fjells. For å få mat måtte de snike seg ned til Stabburet. På en slik tur opplevde de bomberegn over Bagn og ei bombe falt like ved Søvold. Senere under krigen var hun på Skarpsno Landhandel og i Husfliden på Fagernes, og hun fortalte som sykkelturer i helgene til Bagn – ned lørdag etter jobb og tilbake søndag, den tida var det ikke gir på sykkelen. Tida på Valdres Folkehøgskule var hun skolekamerat med Erling Skrautvol, og gjennom han ble hun kjent med hans storebror Ola G, som hun giftet seg med i 1946. De første årene etter krigen var den lille familien bosatt i Hov i Land, senere i Mo i Rana – der ble Guro Marie født i 1949, så til Dæhli i Nordre Land og så til Ulnes, der Magnhild ble født i 1954. De bodde hovedsakelig i lærerleiligheter i skolebyggene der Ola G. var lærar. I 1960 flyttet de til Soltun her i Skrautvål hvor de overtok småbruket etter Magnhild og Gunnar, som levde her på kår til henholdsvis 1964 og 1968. Og siden 1960 og til i februar i år har Soltun vært Annies hjem og adresse. Annie var i årene som småbarnsmor hjemmeværende, men hun hadde strikkemaskin og tok på seg strikking på bestilling. Annie var som mor opptatt av mat og kosthold, alle skulle ha og omsorg for alle i familien var viktig. Hun og Ola G. var glad i sang, aktive i sanglag både i Ulnes og seinere i Nord-Aurdal sanglag, hvor de begge ble æresmedlemmer. Sang, musikk og dans var vedsiden av å reise på lange bilferier hver sommer en stor del av livet. Bilturene om sommeren var rundt i Norden og ofte i tre uker med overnatting i telt. Sertifikat på bil fikk hun i 1960. Når Magnhild ble konfirmert i 1968, startet en ny epoke i Annies liv, nå som aktiv og energisk yrkeskvinne. Hun var ved Valdres Folkemuseum, Olav Røed, DataService, Revisor Arne Revling og regnskapskontoret til Hømanberg, fram til hun i 1973 startet Skrautvol Regnskapskontor i Apotekergården på Fagernes. Her var hun ansvarlig inntil Magnhild overtok i 1985, men hun var med på kontoret i ti år etter det. Annie har ikke levd et helt vanlig liv, det var ikke vanlig for damer å ta sertifikat i 1960, og det var heller ikke vanlig å starte eget regnskapskontor i 1973. Slik har hun levd, viljesterk og kunnskapsrik. Hun kjøpte seg Ipad og kom på Facebook i en alder av 91 år og kjørte bil til hun var 92. Hun ble svigermor i 1976, bestemor til Jorunn og Håvard i 1980 og 1982 og dessverre enke alt i 1990. Ingen av oss var forberedt på at Ola G. skulle dø så fort, aller minst var Annie det. Rollen som bestemor tok hun svært alvorlig og de to barnebarna ble godt kjent på Soltun, i alle godteskap, loftsrom med gamle klær og de har begge hatt mange overnattingsbesøk der i oppveksten. I og med at det var så nærme skolen, var det heller ikke uvanlig å gå til Soltun etter skoletid. Når barnebarna fant seg livsledsagere var det også god plass i bestemorhjertet til Gunhild og James, for ikke å snakke om til oldebarna Sverre, Mila og Tiril. Annie ikke bare var en pen og sveisen dame, hun ville også være skikkelig stelt og rein i tøyet. Torsdag før hun døde, var Unni, bygdas frisør i leiligheten på VLMS og klippet hår og fikk tatt permanent. Familien vil huske Annie som en raus og glad dame, glad i familien, glad i folk og glad i sol. Annie var solbrun til det siste året. I tillegg vil vi nok aldri glemme den rungende latteren når noen sa eller gjorde noe morsomt, de siste årene var det vel helst oldebarnet Sverre som fikk fram den lyden i Oldemor. Skrautvål 29. desember 2017 Øivind Langseth

Annie ble født i Spydeberg 22. desember 1921, og døpt i Hovind Kirke. Hennes foreldre Johannes Listerud fra Bagn og Gunda Johnsrud, fra Hen i Ådalen, traff hverandre da de begge jobbet ved Solbergfoss Kraftanlegg i Spydeberg. Gunda jobbet i kjøkken/kantine og Johannes ute på anlegget. I 1924 flyttet familien som da hadde vokst til fire, bror Gunnar ble født i 1923, til Bagn hvor de hadde kjøpt småbruket Søvold. Johannes fikk jobb på Sliperiet. Da dette ble nedlagt livnærte han seg som håndverker. Annie fikk flere søsken, Magnhild i 1925, Jens i 1931 og Per Erik i 1938. Annie hadde sin barndom og ungdomstid i Bagn, med arbeid på småbruket og skolegang på Torshaug barneskule og Sør-Aurdal framhaldsskule. I 1938 ble det folkehøgskole på Leira og så etter det Frøhaugs og Wathnes Handelsskole på Hønefoss. Søvold i Bagn ble okkupert i aprildagene i 1940, og hun kunne fortelle at familien flyktet til fjells. For å få mat måtte de snike seg ned til Stabburet. På en slik tur opplevde de bomberegn over Bagn og ei bombe falt like ved Søvold. Senere under krigen var hun på Skarpsno Landhandel og i Husfliden på Fagernes, og hun fortalte som sykkelturer i helgene til Bagn – ned lørdag etter jobb og tilbake søndag, den tida var det ikke gir på sykkelen. Tida på Valdres Folkehøgskule var hun skolekamerat med Erling Skrautvol, og gjennom han ble hun kjent med hans storebror Ola G, som hun giftet seg med i 1946. De første årene etter krigen var den lille familien bosatt i Hov i Land, senere i Mo i Rana – der ble Guro Marie født i 1949, så til Dæhli i Nordre Land og så til Ulnes, der Magnhild ble født i 1954. De bodde hovedsakelig i lærerleiligheter i skolebyggene der Ola G. var lærar. I 1960 flyttet de til Soltun her i Skrautvål hvor de overtok småbruket etter Magnhild og Gunnar, som levde her på kår til henholdsvis 1964 og 1968. Og siden 1960 og til i februar i år har Soltun vært Annies hjem og adresse. Annie var i årene som småbarnsmor hjemmeværende, men hun hadde strikkemaskin og tok på seg strikking på bestilling. Annie var som mor opptatt av mat og kosthold, alle skulle ha og omsorg for alle i familien var viktig. Hun og Ola G. var glad i sang, aktive i sanglag både i Ulnes og seinere i Nord-Aurdal sanglag, hvor de begge ble æresmedlemmer. Sang, musikk og dans var vedsiden av å reise på lange bilferier hver sommer en stor del av livet. Bilturene om sommeren var rundt i Norden og ofte i tre uker med overnatting i telt. Sertifikat på bil fikk hun i 1960. Når Magnhild ble konfirmert i 1968, startet en ny epoke i Annies liv, nå som aktiv og energisk yrkeskvinne. Hun var ved Valdres Folkemuseum, Olav Røed, DataService, Revisor Arne Revling og regnskapskontoret til Hømanberg, fram til hun i 1973 startet Skrautvol Regnskapskontor i Apotekergården på Fagernes. Her var hun ansvarlig inntil Magnhild overtok i 1985, men hun var med på kontoret i ti år etter det. Annie har ikke levd et helt vanlig liv, det var ikke vanlig for damer å ta sertifikat i 1960, og det var heller ikke vanlig å starte eget regnskapskontor i 1973. Slik har hun levd, viljesterk og kunnskapsrik. Hun kjøpte seg Ipad og kom på Facebook i en alder av 91 år og kjørte bil til hun var 92. Hun ble svigermor i 1976, bestemor til Jorunn og Håvard i 1980 og 1982 og dessverre enke alt i 1990. Ingen av oss var forberedt på at Ola G. skulle dø så fort, aller minst var Annie det. Rollen som bestemor tok hun svært alvorlig og de to barnebarna ble godt kjent på Soltun, i alle godteskap, loftsrom med gamle klær og de har begge hatt mange overnattingsbesøk der i oppveksten. I og med at det var så nærme skolen, var det heller ikke uvanlig å gå til Soltun etter skoletid. Når barnebarna fant seg livsledsagere var det også god plass i bestemorhjertet til Gunhild og James, for ikke å snakke om til oldebarna Sverre, Mila og Tiril. Annie ikke bare var en pen og sveisen dame, hun ville også være skikkelig stelt og rein i tøyet. Torsdag før hun døde, var Unni, bygdas frisør i leiligheten på VLMS og klippet hår og fikk tatt permanent. Familien vil huske Annie som en raus og glad dame, glad i familien, glad i folk og glad i sol. Annie var solbrun til det siste året. I tillegg vil vi nok aldri glemme den rungende latteren når noen sa eller gjorde noe morsomt, de siste årene var det vel helst oldebarnet Sverre som fikk fram den lyden i Oldemor. Skrautvål 29. desember 2017 Øivind Langseth